Dette er den beste dageeeeeen! roper Rida Dawood Al-Obaidi henrykt. Han er med klassen ute på tur i skogen, og sammen lager de turmat fra ulike kulturer.
Rida forklarer hvorfor han liker dagen så godt.
– Vi lager mat ute og har det kjempegøy! Se på det viewet da, sier han mens han speider utover det tåkelagte lille vannet og furuskogen rundt.
5. klasse ved Haugen skole i Oslo har en hel dag ute i skogen. De har gått til fots fra skolen, en ca. 30 minutters gåtur, og det lille vannet Badedammen i Lillomarka er dagens arena for å utforske og lage mat fra ulike matkulturer.
– I dag er en praktisk mestringsdag for denne klassen, forteller Gudbrand Saugen som er miljølærer ved skolen. Han utdyper:
– En praktisk mestringsdag en dag der miljøteamet tar med en klasse på ulike aktiviteter. Målet er at elevene skal få oppleve mestring gjennom praktiske aktiviteter på en alternativ læringsarena.
– Vi ser at det å være ute i naturen bidrar til stor utfoldelse, og mange får vist andre sider av seg selv enn i klasserommet og på skolen. Ikke minst, er det viktig for oss at vi får en god dag sammen, og utedager som dette blir ofte gode dager, mener Gudbrand.
DEN BESTE DAGEN: Rida Dawood Al-Obaidi (til høyre) og Rithish Sutharsan har en hel dag ute i skogen sammen med klassen sin. Det synes de er helt topp!
Hva liker dere å spise?
Aktivitetsleder Hanne Hide samler barna for å snakke litt om det å lage mat ute, og hun spør hvilke matretter barna liker best. Responsen lar ikke vente på seg:
– Chicken ticka!
– Kebab!
– Grønnsakssuppe!
– Chai om morgenen hos bestemora mi!
– Maten til mamma!
Hanne presenterer de fire ulike rettene fra fire ulike land som skal lages i dag. Batbout fra Marokko, misir fra Somalia, semulegrynsgrøt fra Pakistan og kakao fra Mexico.
BÅL: Aktivitetsleder Hanne Hide samler klassen rundt bålplassen og demonstrer hvordan vi fyrer bål og bruker stormkjøkken.
– Men først skal vi gå igjennom hvordan vi fyrer et bål, forklarer Hanne, og samler hele gruppa rundt bålplassen. Hun kløyver noen vedkubber og bygger opp et lite bål.
– Nå er det vått i bakken, så da kan det være lurt å legge noen kubber i bunnen, sier hun. Bålet kan bygges oppover som et pagodebål og tennes på toppen. Til opptenning bruker vi små fliser og pinner for å få fyr, og for eksempel never.
Hva er never?
– Never er dette hvite utenpå bjørka og er barken, altså huden til treet. Det er veldig fint å fyre opp med, også når det regner. Men det går også an å ha med seg sånne «jukseting» som tennbriketter eller loa i filteret på tørketrommelen, tipser Hanne om.
Så er det klart for opptenning og Hanne viser frem et tennstål.
– Hvem vil prøve?
– Jeg! Jeg! Jeg! Mange hender rekkes i været.
– Pleeeease!
Noen gnister fra fyrstålet, og der er det fyr i bålet.
– Det er mange måter å lage bål på, men dette bålet fungerer fint når vi skal lage mat fordi grytene står støtt på toppen, forklarer Hanne og legger til at det finnes flere tips til hvordan vi kan fyre bål på turmat.no, som er nettsiden til Turmat fra hele verden.
VARME: På en kald høstdag er deg godt å varme hendene på bålet.
Batbout på stormkjøkken
Barna deles inn i fire grupper, og hver gruppe lager sin matrett på bål eller stormkjøkken. Oppskriftene er printet ut fra turmat.no og laminert for å tåle å bli våte. Hver matstasjon er gjort klar på forhånd, med alt barna trenger av utstyr, matingredienser og bord som de kan jobbe ved. En voksen veileder er tilgjengelig for hver gruppe.
Batbout-gjengen går engasjert til verks med å klemme brødleivene flate med hendene før de skal stekes i stekepanna. Deigen er laget på forhånd, og rullet ut til passe store emner. Noen gjør seg virkelig flid med bakingen og lager dekorative mønster på kanten av leivene.
– Nå er det klart for å steke brødene, sier Rithish Sutharsan mens han heller litt olje i stekepanna på stormkjøkkenet.
BATBOUT: Gruppa som lager det marokkanske pannebrødet batbout gjør seg flid med å forberede brødleiver som skal stekes i stekepanna.
Tre leiver legges i, og etter en stund snur han dem med en stekespade.
– Oi, den var svart!
– Ja, da skrur vi litt ned på varmen, foreslår Hanne.
Rida setter sammen et storkjøkken til, og med litt hjelp får han fyr på gassen. En god klunk med olje helles oppi stekepanna og noen hender med ferdige leiver kommer til.
– Jeg liker å bake, sier Rida. Og å lage mat. Det gjør jeg mye sammen med mammaen min. Først går vi til butikken og kjøper kjøtt, og så lager vi kebab når vi kommer hjem. Jeg er flink til å rulle kebaben, sier han stolt.
– Å, den er kokt! utbyter han. Brødet er godt stekt på den ene siden og må snus.
Nå er det rift om å få være stekeansvarlige, og barna bytter på. Etter litt prøving og feiling har de blitt eksperter som steker brødene, akkurat passe på hver side.
MESTERBAKER: -Å, den er kokt! sier Dawood Al-Obaidi når han sjekker brødet i stekepanna. Nå må det snus og stekes på andre siden også.
Kan vi lage tyrkisk mat neste gang?
– Her lukter det indisk mat, sier Melissa, mens hun står og rører i gryta med misir som står over bålet.
– Lukten minner om naboene mine, for det lukter sånn når jeg går forbi huset deres, mener hun. Kanskje de bruker det samme krydderet?
Melissa og Maya samarbeider om den siste finishen på gryta. Gudbrand står på sidelinja som en stødig og trygg veileder.
– Er løken stekt nå? spør Melissa.
– Hva står det i oppskriften? lurer Gudbrand på.
– Løken skal være myk og blank, sier Maya, som leser fra oppskriften.
– Ja, da må den steke litt til.
Så kan de kokte linsene helles oppi og gryta og smakes til med krydder.
– Neste gang har jeg lyst til å lage tyrkisk mat ute! utbryter Melissa.
– Børek, for eksempel.
– Eller Dolma. Det er kjempegodt. Dolma er ris og grønnsaker og sånt som er pakket inn i et stort blad, forklarer hun.
UTEMAT: Barna erfarer at det er mye forskjellig mat som kan lages ute. Snart skal maten smakes på.
Refill, refill!
Matrettene er ferdige og er satt frem på et serveringsbord. Nå skal det smakes på maten som er tryllet frem.
– Først vil jeg klappe for dere, for dere har vært superflinke til å lage mat, roper Hanne. Bli med på klappen!
Det jubles og klappes av en gjeng som er ivrige til å forsyne seg. Alle har tatt med seg en matboks hjemmefra, som fungerer som tallerken. I tillegg får de kopper og skjeer. Det varer ikke lenge før barna er på runde to.
– Refill, refill, roper Rami bedende mens han holder opp kakaokoppen.
– Denne kakaoen – jeg elsket den så mye! Det var akkurat passe med kanel i den.
MEKSIKANSK KAKAO: Kakaoen har litt krydder i seg - en litt annen vri enn barna har smakt før.
Vi går inn for landing av dagen og Hanne oppsummerer.
– Den somalske retten, var den god? Jaaaaa!
– Og desserten; den pakistanske semulegrøten? Jaaaaa!
– Men batbout var best! sier barna nesten enstemmig.
Eliass spiser en bit av batbout-brødet. Han er norsk-marokkaner og vant til marokkanske smaker hjemmefra.
– Msien, sier han med et glis.
– Hva betyr det?
– Kjempegodt, på marokkansk, sier han og ler.
Fra miljølærer Gudbrand sitt ståsted har dagen vært utelukkende positiv.
– Det å lage mat sammen, sånn som vi har gjort i dag, er en god arena der flerkulturaliteten er en styrke, mener han. I tillegg er matlaging for mange en måte å vise hva de kan fra før.
– Jeg må også si at erfaringen med hvor stort engasjement det gir å lage mat som barna føler et eierskap til var ganske så flott! Det er et område der vi har potensiale og åpenbart burde satse mer på videre, konkluderer han.
GLEDE: Barna er engasjert gjennom hele utedagen i skogen. Miljølærer Gudbrand Saugen mener at dagen har vært utelukkende positiv. - Og erfaringen med hvor stort engasjement det gir å lage mat som barna føler et eierskap til var ganske så flott, sier han.
HVA: Skogstur med mat fra ulike kulturer.
ARRANGØR: Haugen skole i Oslo, i samarbeid med Norsk Friluftsliv.
HVEM (MÅLGRUPPE): 5. klasse.
HVOR: Lillomarka i Oslo.
ANTALL DELTAKERE: 23 elever.
ANTALL LEDERE: En aktivitetsleder, tre miljølærere, en kontaktlærer og en assistent fra skolen.
TIDSBRUK: En skoledag, ca. 5 timer totalt.
ORGANISERING:
- Miljølærerne hadde rundt fem samtaler med barna i forkant av turen. I tillegg til informasjon om selve dagen, ble tema som bekledning, matlaging ute og risikovurdering gjennomgått med elevene. I samtalene bruker lærerne alltid involverende spørsmål som «»Hva skal til for å ha en god dag?», «Hva kan skje og hvordan løser vi det?» og «Hva vil dere få ut av denne dagen?».
- Infoskriv om turdagen ble sendt ut til foreldrene i forkant.
- Klassen gikk til fots fra skolen til skogen, ca. 30 minutter hver vei.
- Aktivitetsleder rigget alt utstyr på forhånd, dvs. bord, utstyr og ingredienser til fire matstasjoner.
- Matpreferanser og allergier (for eksempel laktose, nøtter, halal) ble kartlagt av lærere før turen.
- Utvalg av matretter ble i stor grad gjort på bakgrunn av kulturtilknyting blant elevene i klassen. Pakistan, Somalia og Marokko er land som er representert i klassen.
- Alle matrettene var vegetar, for at alle kunne spise alle rettene.
- Etter turen lagde lærerne en liten videosnutt fra dagen som ble sendt hjem til foreldrene, sammen med oppskriftene i tilfelle de ville fortelle om dem eller prøve dem hjemme.
MENY:
