De kalles ugress og de vokser overalt, men de smaker utrolig godt. På Geitmyra matkultursenter for barn gjør de som folk gjorde i gamle dager: de sanker og spiser de ville vekstene.
Sanking av ville vekster:
Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruksområder. Noen lurer på om forurensning gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de er nesten alltid best – og skyll dem før du spiser dem.
Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel og ingen transport. Når man plukker ville vekster, er det alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.
GRØNN MATGLEDE: På Geitmyra matkultursenter jobber de for å pirre nysgjerrighet, dyrke kunnskap og øke matgleden til barna. Foto: Mette Randem
Eksempler på spiselige vekster:
Skvallerkål på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater, omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serveres med hvitløk og revet parmesan.
Bjørkeskudd finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak. Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller griller det, gir de god smak til maten.
Løvetann kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Knoppene kan stekes og spises som snacks. Røttene kan stekes og knaskes. De smaker litt bittert.
Brennesle er vondt på huden, men godt i munnen. Unge blader kan spises som salat. Den er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn.
Les mer om Geitmyra matkultursenter for barn her. Her er en oppskrift på klorofyllpesto som barna har laget.
