På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners verdi bort i skogen. Med tanke på all mat man kan lage av det, bør man ta en tur i skogen.
– De fleste nordmenn plukker kantarell, også steiker de det sammen med bacon, sånn at du ikke smaker soppen, humrer Pål Karlsen, daglig leder i Norges sopp- og nyttevestforbund, mens han går krumbøyd innover skogen.
– Folk skulle bare visst alt man kan bruke sopp til, roper han bak noen greiner.
PÅ JAKT: Pål på jakt etter skogens gull.
Sammen med sanker Gaute Vindegg er han på jakt denne dagen. Det er det det kjennes ut som: sansene er skjerpet, øyene søker letende over mosen. På armen bærer de en ikeapose og en handlekurv.
– Det er egentlig bare jåleri med sånne flotte stråkurver, forteller Gaute, som har gått for ikeapose-varianten. Oppi den blå posen har han forskjellige brune papirposer, sånn at han kan sortere de forskjellige typene av sopp han finner. Pål har gått for en gammel handlekurv fra coop med små plastikkbeger i.
– Du kan ha soppen i det meste, men vi anbefaler å ikke bruke plastikkposer. Da har soppen lett for å bli most, forklarer Pål.
STOR POSE: Gaute har gått for IKEA-pose varianten.
– Se her, roper Gaute.
– Fåresopp!
Han bøyer seg ned mot en hvit klynge, lave og brede sopper.
– Disse kan ikke forveksles med noen andre. De blir gule ved steking og smaker kjempegodt, men mange går bare rett forbi dem. Jeg tror mange er litt redd sopp, sier han.
Det er kanskje ikke så rart. I høst har man kunnet lese om personer som har blitt lagt inn på sykehus etter å ha spist hvit fluesopp.
– Den hvite fluesoppen, som det finnes mye av i Norge, ligner veldig på en delikatessesopp som finnes i Østen. De som blir lagt inn på sykehus har ofte tatt feil mellom disse soppene, forteller Pål.
Han mener alle som skal ut i skogen bør sette seg inn i hva som er spiselig og ikke. Om man ikke har kunnskap selv, kan man undersøke soppen man plukker på Norges sopp- og nyttevekstforbund-samfunn sin nye app “Digital Soppkontroll”. Der kan man sjekke soppen hos en soppkontrollør, og på den måten heller nyte skogens gull. For det er det mye av.
GOD MATSOPP: Fåresoppen er spiselig og kan brukes i mange matretter.
På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners bort i skogen. I år er et sånt år. Det bugner av sopp i skogen. Og det fine med soppen, er at de kommer opp igjen og igjen.
– På et døgn kan en sopp skyte ti cm opp i lufta. Det gjelder å være på rett sted til rett tid – sånn at man rekker de før marken kommer, smiler Gaute. Som profesjonell sanker bruker han mye av tiden sin i skogen på høsten. Her sanker han sopp til forskjellige Michelin-restauranter i byen.
– Å gå på sopptur er morsomt, jaktende og uforutsigbart. Ja, det er rett og slett kjempespennende, smiler han.
STORT ENGASJEMENT: Gaute sier at det som gjør soppsanking morsomt er at det er så uforutsigbart.
– Visste du at du kan lage iskrem av steinsopp? Smiler Pål lurt.
Isen er en dessert fra Italia. Steinsopp er nemlig verdensomspennende. Men det er få som har så gode vekstforhold som her i Norge. Her er det mye blandet skog, og mye gammel skog. Det trives soppen godt i.
– Vi har kanskje et av verdens beste områder å plukke sopp i. Men andre land er nok bedre til å bruke soppen.
For sopp kan stekes, kokes (ofte brukt i det asiatiske kjøkken), syltes (typisk for øst-europa). Den kan tørkes – og så lages til pulver og brukes som buljong eller konserveres med salt og bli til en syrlig sopponsentrat som kan brukes på alt fra ris til salat. I tillegg kan flere typer brukes til farging av feks garn.
– Noe av det jeg liker best med sopp er at det kan brukes til så mye forskjellig, og at den oppleves så forskjellig avhen. Sopp trenger ikke være tilbehør, det kan være hovedingrediensen i et måltid – for eksempel som kjøtterstatning. Sopp har mye protein. Næringsinnholdet er like mye som hos grønnsaker, men med mye mer protein.
ALENE I SKOGEN: Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Men mens skogen er full av sopp, er den nesten tom for mennesker – med mindre man plukker i svært bynære strøk. Sånn er det ikke i Italia. Der er det så populært at mange står opp midt på natta for å sikre seg de beste funn. Av den grunn dør det også ti til tjue personer pga soppleting i året. Det er lett å gå utfor små stup i bekmørket. I Norge, derimot, er man ganske så alene – særlig om man ser etter andre sorter enn kantarell.
– Forrige søndag var jeg i skogen. Da fant jeg flere kg sopp, og møtte to polakker, to asiatere og en person med hund. Det er ganske rart, egentlig. Her ligger det gull, helt gratis – også blir bare en liten promille av det plukket opp, sier Gaute før han bare skal ta en liten sving til innover skogen.
