– Det å møtes gjennom å lage mat sammen ved bålet, å spise sammen og kanskje dele noe fra egen kultur, gjør at man blir skikkelig godt kjent, sier Safari Shabani, ambassadør for Friluftslivets år 2025.
Gjennom hele året har Safari reist land og strand for å inspirere folk til å oppdage gledene ved friluftslivet. På en hytte i Finnmark møtte han artistene Piera Eira og MÁIJÁ, der de blant annet delte mat fra deres matkultur med hverandre.
– Det var et veldig fint møte, fordi det minte meg litt om da jeg vokste opp i Zambia. Der var det veldig mange forskjellige kulturer og vi møttes ofte rundt et bål og lagde mat sammen. Vi spiste og fortalte historier, og det var veldig koselig å dele hverandre sin mat, forteller han.
Piera og MÁIJÁ hadde med seg røkt reinkjøtt av ribbein, som de grillet på bålet før servering.
– Reinkjøttet smakte skikkelig digg. Og det var jo nesten akkurat som i Zambia, bare at vi hadde geit eller ku i stedet for rein. Men vi tilberedte den må samme måte – grillet den litt på bålet og spiste den med kniv. Vi har faktisk noen likheter!
SAFARI Shabani elsker å lage mat. Ute på tur spiser han ofte italiensk pasta, men denne gangen disker han opp med en zambisk rett tilberedt på bålet.
Samisk «twist» på zambisk mat
Safari serverte en zambisk kålrett, stekt på bålet sammen med tomat, løk og krydder.
– Kål er noe som alle i Zambia spiser mye av, i tillegg til andre grønnsaker, forteller han. Og jeg lager ofte denne kålretten her i Norge også.
Denne gangen med en liten samisk «twist».
– Da jeg skulle steke kålen, hadde jeg glemt olje. I stedet brukte jeg fett fra reinkjøttet til Piera og MÁIJÁ til å steke i og det funka skikkelig bra! Da tenkte jeg: nå har vi egentlig blanda kulturer. Når jeg ikke har det jeg trenger for å lage maten, kan jeg plutselig bruke noe fra deres matkultur som kan funke for å lage det jeg skal lage.
– Det var virkelig et møte mellom to kulturer: samisk kultur fra nord møtte zambisk kultur fra helt sør i Afrika. Det var veldig veldig gøy.
– Og Piera og MÁIJÁ syntes kålretten var digg, legger han til.
Gjorde det noe med fellesskapet å være sammen på den måten?
– Ja, absolutt. Man blir mye bedre kjent enn hvis man skulle sitte på en bar med en pils. Rundt et bål og med mat blir det et annet møte. Det blir veldig dypt.
– Det var koselig å se at selv om vi kommer fra to forskjellige kulturer, så møttes vi på midten på grunn av mat. Da har man noe felles. Og vi hadde til og med litt av de samme krydderne i maten. Da blir man glad, og helt sjokkert, sier han og ler.
MØTE MELLOM KULTURER: Møtet med Piera og MÁIJÁ var et veldig fint møte, fordi det minte meg litt om da jeg vokste opp i Zambia. Der var det veldig mange forskjellige kulturer og vi møttes rundt et bål og lagde mat sammen. Vi spiste og fortalte historier, og det var veldig koselig å dele hverandre sin mat. Og det var det denne gangen også, forteller Safari.
Friluftsglede gjennom å lage mat
I Friluftslivets år har vi alle blitt utfordret til å invitere hverandre ut, sånn at alle skal finne sin friluftsglede. Ifølge Safari, er det å invitere folk ut for å lage mat fra deres kultur en av de beste måtene å senke terskler på.
– Det er jo akkurat sånn man skal gjøre det, synes jeg. At man ikke skal presse noen i en slags boks, men å si: «kom som du er og ta gjerne med din matkultur». Det er jo bare med på å senke terskler og å forsterke en relasjon. Da blir det et hyggelig møte og man får en god opplevelse med friluftsliv. Det er ikke alle som har lyst til å stå på ski eller å gå på en to dagers tur med sekk på ryggen, sier han.
– Men det å lage mat er jo noe alle vil. Det finnes ikke noe som er diggere enn å vise folk maten fra den kulturen man kommer fra. Hvis en kompis av meg hadde spurt meg: Safari, jeg har lyst til å smake på fufu, har du lyst til å lage til meg? Ja, selvfølgelig vil jeg det! Da får jeg også en glede. Jeg kan dele min kultur med noen andre og det blir tatt imot.
Fufu er en rett fra Zambia, forteller han.
– Det er en slags kake laget av mel og vann. Da jeg vokste opp spiste vi fufu nesten hver dag, sammen med grønnsaker eller fisk. Bare på søndagene og til fest hadde vi kjøtt, og ris i stedet for fufu.
Det å bygge broer mellom forskjellige matkulturer ute i naturen er en utrolig fin måte å møtes på, understreker Safari.
– Noen finner gleden ved friluftslivet gjennom å lage mat. Og gjerne sammen med andre. Du kan lage mat fra din kultur og jeg kan lage mat fra min kultur. Så kan vi smake fra hverandres kulturer og det blir noe mer; det blir et møte.
MAT FRA EGEN MATKULTUR: Det finnes ikke noe som er diggere enn å vise folk maten fra den kulturen man kommer fra, og det å invitere folk ut for å lage mat fra deres kultur en av de beste måtene å senke terskler på, sier Safari. Her serverer han en kålrett som han selv er oppvokst med i Zambia. En ribbein fra tørket og grillet reinkjøtt brukes som spiseredskap.
Nysgjerrig og åpen for andre?
Safari er lidenskapelig opptatt av friluftsliv og brenner for å inspirere andre, og spesielt ungdom, til å oppdage hva naturen har å by på. Gjennom året har han blitt kjent med flere av friluftslivsorganisasjonene.
Har du noen tips til folk i friluftslivsorganisasjonene som ønsker å bli mer inkluderende og gi rom for mer mangfold?
– Mitt tips er det å være nysgjerrig og åpen for å lære fra andres kulturer. Mange elsker jo å dele erfaringer fra deres kulturer. Det kan være ulike måter å lage mat på, fyre bål, fiske eller overnatting ute. Noen bruker telt, andre hengekøye, mens noen lager til og med hengekøyene sine selv.
Nysgjerrighet og åpenhet skaper de gode møtene og relasjonene, mener Safari.
Er folk gode på det, synes du?
– Det kommer an på, vi mennesker er forskjellige. Noen er gode på å være nysgjerrige og inkluderende, mens andre er mer belærende og litt «ovenfra og ned». For eksempel har jeg laget mye bål i Zambia, fordi det var sånn vi lagde mat. Jeg vet hva jeg driver med. Men jeg har opplevd at noen som er flinkere på å lage bål har kommet for å irettesette meg. Det liker jeg ikke. Man får ikke så lyst til å være med på tur med den gruppa igjen, hvis noen bare irettesetter og skremmer.
– Kanskje en bedre måte er å være villig til å lære, samtidig som man kan lære bort. Da kan man sammen finne ut av den beste måten. Det er det som blir gøy.
– Som for eksempel å lage zambisk mat med en samisk touch, sier Safari med et stort glis.
Se hele episoden fra Safari sin tur til Finnmark og møtet med Piera og MÁIJÁ:
