Visste du at Asia har lange tradisjoner for å bruke sopp og andre vekster som finnes i norsk natur? – Steinsopp er deilig i thaisuppe, forteller Nanny (38).
– Det er alt for få som bruker all den flotte soppen som finnes i skogen. Det er synd, for her finnes det så masse godt, og mye er virkelige delikatesser, sier generalsekretær i Norges Sopp- og Nyttevekstforbund, Pål Karlsen.
Rundt ham står en gruppe med kokkelærlinger fra Oslo Voksenopplæring, avdeling Helsfyr.
Deltakerne, som representerer 15 forskjellige nasjonaliteter i Asia, Afrika og Sør-Amerika, er på sopptur med selveste soppgeneralen.
Mange av dem kommer fra land med mye lengre tradisjoner for å bruke sopp som mat enn det vi har her i Norge.
BRENNER FOR SANKING: Pål Karlsen, generalsekretær i Norges Sopp- og nyttevekstforbund, brenner for at flere skal få øynene opp for å bruke spiselige vekster som finnes i naturen. Her er han sammen med kokkelærlinger fra Oslo voksenopplæring.
Har med seg kompetanse
Nå om høsten skal det godt gjøres å ikke komme over både sopp, bær og andre spiselige vekster når man er på tur i skogen.
Mens mange nordmenn ville ha gått rett forbi, stopper kurderen Allah Bakhsh Safaiyan Mehr, også kalt Alli, opp ved en busk ville steinnyper.
– I det iranske kjøkken bruker man nyper i mange forskjellige retter. Fjerner man frøene kan de brukes i både middagsretter og desserter, forteller han.
Ved Oslo voksenopplæring på Helsfyr lærer han og resten av gruppa språk, samtidig som de får fagutdanning i blant annet kokkefaget. Matkulturen han har med seg fra hjemlandet gir ham også verdifull kompetanse som kokk her i Norge.
KOKKELERING PÅ BÅL: Det er ikke kurdisk nypesuppe, men soppsuppe som står på menyen for Alli og de andre kokkelærlingene som er på tur.
Tradisjon for matsopp
Hvis Saowalak Sriratthaban (38), med kallenavnet Nanny, fra Thailand får velge, vil hun heller ha steinsoppen kokt på thailandsk vis, enn stekt i smør, slik den ofte tilberedes her.
– Steinsopp er kjempegodt i suppe, sammen med thaikrydder og masse ulike grønnsaker. Både det og kantareller finnes i hjemlandet mitt, og vi har lange tradisjoner for å bruke dem i matlaging.
Se oppskrift på thailandsk soppsuppe her.
Selv om soppsanking i dag er en viktig del av det norske friluftslivet, har man ingen lang tradisjon for å bruke sopp til mat her i Norge, slik de har i Asia og østover i Europa. I sin sopphåndbok skriver biolog og forfatter Per Marstad at man i det norske bondesamfunnet betraktet de mystiske vekstene som noe man helst skulle holde seg unna.
Heldigvis var det noen som kom på bedre tanker, og i dag brukes omtrent hundre ulike arter som matsopp i Norge.
Skogbunnen er tørr, så i dag finner gruppa bare et enslig eksemplar av den smakfulle steinsoppen. Fåresopp, nøttekremler og unge seige kusopper er det mer av, nok til en smakfull soppsuppe.
SKOGENS KONGE: Steinsoppen er en av de mest ettertraktede matsoppene vi har i Norge.
Inkludering gjennom matmøter
Dagens sopptur er en del av inkluderingsprosjektet Turmat fra hele verden, en satsing i regi av Norsk Friluftsliv.
– I møte med en som er ny i Norge kan det være lett å tenke at «vi» skal lære «dem» alt de trenger om for eksempel friluftsliv. Men inkludering handler mer om å møte hverandre, utveksle erfaringer og dele. Alle har noe å lære bort, sier prosjektleder Mari Kolbjørnsrud.
Målet er et mer mangfoldig friluftsliv, til glede og læring for alle.
– Ulike tradisjoner for sanking i naturen og bruk av ville vekster er et godt eksempel på et tema etnisk norske kan ha enorm glede av å lære mer om, sier Kolbjørnsrud.
– Og, denne kokkegjengen er jo helt rå på å lage mat – til stor inspirasjon for turmat-menyen. Jeg vil gjerne smake den thailandske steinsoppsuppa til Nanny, smiler hun.
BRO MELLOM MATKULTURER: Prosjektleder for Turmat fra hele verden, Mari Kolbjørnsrud, mener mange nordmenn kan ha glede av å lære mer om andre lands mattradisjoner.
