Bål og biryani i skogen

(Artikkelen sto først på trykk i Utrop | Norges første flerkulturelle avis)

Klokka nærmer seg halv fem, og det er allerede mørkt ute i den sure januarkvelden. Vindkastene og regnet lokker ikke noe særlig. Den berømte dørstokkmila.

Denne kvelden har Amy Mir og Hilde Grøtte gått sammen for å arrangere gratis opplegg via Stavanger Turistforening spesielt retta mot kvinner med innvandrerbakgrunn. Målet er todelt: å få dem ut på tur, og friste innvandrerkvinnene til å dra på flere turer på egenhånd.

Tenk enkelt!

Som tilskuer er samtalen mellom Fouzia (Mirs mor) og Grøtte fascinerende. Begge er eksperter på hvert sitt område, men det oppstår uenighet når biryani og bål-mat møtes.

– Hvorfor skal du ikke ha kyllingen sammen med potetene? Da suger de ikke til seg  marinaden, spør Fuzia.

Filosofien om “å gjøre det enkelt” med turmat følger ikke alle konvensjoner for det pakistanske kjøkken. Likevel finner de ut av det. Her må man gi og ta.

– Vi vil vise at det ikke trenger å være så komplisert å dra på tur. Derfor har vi også stelt i stand alt med maten på forhånd, så deltakerne trengte bare å møte opp, sier Grøtte.

Vel, nesten all maten var stelt i stand. Litt av poenget med turen var at deltakerne skulle prøve seg på kokkelering utendørs over bålet. Tanken bak dette var å skape et fellesskap som naturlig oppstår når man samarbeider om et måltid.

Åtte sett armer får instruks fra Grøtte og Mir om hva som må gjøres: skjære løk, rive opp fersk krydder, steke kylling og forberede raita. Et lite stykke Pakistan midt ute i skauen i Stavanger.

Se oppskriften fra Amy Mir på pakistansk biryani, og prøv selv.

Mat ute for kropp og sjel

– Når jeg tenker på et måltid ute, husker jeg alt mye sterkere: stedet, luktene, været og smaken. Det gjør noe med hele opplevelsen, forteller Grøtte.

Dette er fjerde gang Mir og Grøtte har samarbeidet om et turprosjekt. For Grøtte har interessen for turmat alltid vært der, og står bak Instagramkontoen “eteute”. Mir, også kjent som “Ekspedisjonsjenta”, kasta seg inn i friluftslivet i voksen alder.

– I andre kontekster der man serverer mat fra et kjøkken, står kokken alene mens gjestene sitter alene og venter. Men her ute må folk faktisk hjelpe litt til, og så skaper det mer kontakt og samhold. Det er felleskapet som er viktigst, forklarer Mir.

Tur-kulturen står sterkt i Norge, og for å integrere seg må man utforske dette aspektet ved samfunnet. Opplegget med Grøtte denne kvelden faller som en naturlig byggestein i dette prosjektet.

Glad i natur

I 2016 la Norsk Friluftsliv og NAKMI (Nasjonalt kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse) en rapport som hadde undersøkt holdninger til friluftsliv blant innvandrere. Her skilte to funn seg ut.

Innvandrere i Norge er veldig positive til friluftslivet, og ser på det som en arena for å bli kjent med nordmenn på, øve seg i norsk, og få helsegevinst.

Det andre funnet var at lengre botid i Norge ikke nødvendigvis økte sjansene for at innvandrere deltok i friluftsliv og friluftsaktiviteter. Mange pekte på dårlig tid, lite nettverk og informasjon som årsak til dette. Vi kan ikke alle være Lars Monsen, men friluftsliv gir et springbrett for effektiv integrering der både helse, språkopplæring og nettverk er gevinster.

Derfor har mennesker som Mir skilt seg ut ved å selv ha oppsøkt friluftslivet på egenhånd. Og maten skal lokke andre innvandrerkvinner ut i naturen.

– Har du tips til dem som er nysgjerrig på å komme i gang, men ikke vet hvordan?

– Gjør det enkelt, begynn med å ta med maten din ut. Det kan være så enkelt som å drikke kaffe fra termos, og pakke ned matrester eller niste som du tar med i sekken.