Impepata di cozze, eller «peprede blåskjell», er den eldste nedskrevne blåskjelloppskriften man kjenner fra Italia.
Og den er like populær i dag som den var blant småborgere og konger på 1400-tallet. Ekstra enkelt, og svært virkningsfullt.
Ingredienser
-
1 kgblåskjell
-
1 tspepper
-
2 stkhvitløksfedd
-
2 ssextra virgine olivenolje
-
3 ssbladpersille
Utstyr:
- Primus
- 1 (bred) gryte med lokk
- Fjøl
- Kniv
- Skje eller sleiv
- Liten beholder (til å mikse pepper og vann)
Tilbehør:
- 1 sitron
- 1 baguette
Slik gjør du:
Isoler blåskjellene fra varmen godt, slik at de levende bløtdyrene ikke dør mens du går mot turmålet. Pakk gjerne inn posen med blåskjell i et håndkle med isbiter eller kjøleelementer.
Rens og vask blåskjellene grundig og samvittighetsfullt. Kast alle skjell som ikke viser tegn til å lukke seg etter kakking, da disse er døde.
Ha 3 ss god olivenolje i gryten. Varm sammen med hvitløkbåtene (hele eller kuttet i 2-3) og fres i kun noen sekunder. Hold temperaturen moderat.
Skru opp varmen til fullt og ha i blåskjellene. Rør godt eller rist gryten kraftig. Ha så på lokk. Blåskjellene trenger om lag 5 minutters varmebehandling (damping).
De er ferdige når de har åpnet seg, pluss 2 minutter.
Men straks skjellene har begynt åpne seg, skal vi ha på pepper: Bland minst 1 ts nykvernet pepper rørt ut i 1-2 ss vann (eller hvitvin) for slik å kunne spre dette godt over blåskjellene. Ha på lokket igjen og fullfør kokeprosessen.
Ta av varmen, rør inn 2 ss extra virgine olivenolje og eventuell hakket bladpersille. Rør forsiktig, men godt, slik at olje, pepper og persille også kommer inn i skjellene.
KLASSISK OPPSKRIFT FRA NAPOLI: Strippet ned til færrest mulig ingredienser som harmoniserer nærmest perfekt med hverandre.
Server straks. Ved siden av serveres brød (type baguette) som dynkes i kraften, pluss sitronbåter. Du kan eventuelt helle over litt sitronsaft før servering.
I resten av Italia kan impepata di cozze gjerne inneholde et par ekstra ingredienser. Det kan være litt tomat(puré), noen fennikelfrø eller en liten skvett tørr hvitvin. Napolitanerne har rett i at ikke noe av dette er nødvendig. Men, som man sier i resten av Italia: En liten skvett vin i maten blir aldri feil!
